Mappestruktur og merking: slik rydder vi opp i flerkameraopptak

Når jeg tar imot opptak fra et intervju eller en paneldebatt, starter jeg aldri i redigeringsprogrammet. Jeg starter i filbehandleren. Alle prosjekter på kurset får samme mappeoppsett, uansett hvor mange kameraer som er brukt. Det gir deg noe å støtte deg på når opptakene kommer inn i ulike formater og fra ulike hender.

Oppsettet er enkelt: én mappe for råmateriale, én for lyd, én for prosjektfiler, én for grafikk og én for leveranser. Under råmaterialet lager du en undermappe per kamera. Det høres nesten for banalt ut, men det er her de fleste mister oversikten, særlig når en kollega senere skal åpne prosjektet.

Vi lar kursdeltakerne bygge mappestrukturen selv på en øvingsfil før de rører noe annet. Da blir det en vane, ikke en regel de må huske.

• Råmateriale, lyd, prosjekt, grafikk, leveranse
• Én undermappe per kamera
• Aldri jobb direkte på originalfilene

Kamerafiler heter ofte noe i retning av en løpende kode, og samme kode kan dukke opp på to kameraer. Jeg gir derfor alle filer et navn som sier hva det er: prosjekt, kamera, innspillingsøkt og løpenummer. Da kan du lese hva klippet er uten å åpne det.

Poenget er at navnet må være sortérbart. Setter du kameraet først, havner alle klipp fra samme vinkel ved siden av hverandre. Setter du økten først, ser du forløpet av dagen. Vi anbefaler økt først for samtaler som er tatt opp i sammenheng, og kamera først når opptaket er delt i mange korte takes.

Lydfiler får samme logikk, med mikrofonens plassering i navnet. «Gjest venstre» er mer til hjelp enn «Lyd 3» når du sitter med ti spor og lite tid.

• Prosjekt, kamera, økt og løpenummer i samme rekkefølge hver gang
• Ingen mellomrom eller spesialtegn
• Mikrofonens plassering i lydfilnavnet

Når filene ligger riktig på disken, importerer du dem og begynner å merke. Her bruker vi fargeetiketter og nøkkelord, og det er verktøy som finnes i de fleste redigeringsprogrammer på markedet. En farge per kamera gjør tidslinjen lesbar med et blikk, og du ser raskt hvilken vinkel som dominerer.

Nøkkelord bruker du til det som ikke er åpenbart: hvem som snakker, om klippet er brukbart eller har tekniske feil, og om det inneholder et sitat du vet kunden vil ha med. Å merke mens du ser gjennom materialet første gang tar litt tid, men sparer langt mer når du senere leter etter én bestemt replikk.

Jeg ber deltakerne holde antall nøkkelord lavt. Fem eller seks gode ord er bedre enn tjue som ingen husker.

• Fargeetikett per kamera
• Nøkkelord for taler, feil og sitater
• Hold nøkkelordlisten kort

Før jeg synkroniserer eller klipper, ser jeg gjennom alt materialet i rolig tempo. Jeg noterer hvilke kameraer som faktisk dekker hele samtalen, hvor det er hull, og om noen av filene har avvikende bildefrekvens. Det siste kan gi stygge overraskelser senere hvis det ikke fanges opp tidlig.

Notatene skriver jeg i en enkel tekstfil som ligger i prosjektmappen. Den inneholder kameraenes oppsett, hvem som satt hvor, og alt jeg la merke til underveis. Det er ingen formell rapport, bare en huskeliste som også forklarer prosjektet for den som overtar.

På kurset øver du på å skrive slike notater under tidspress, fordi det er slik virkeligheten er. Et kort notat som faktisk finnes er mer verdt enn et grundig som aldri blir skrevet.

• Dekning per kamera og eventuelle hull
• Avvikende bildefrekvens eller oppløsning
• Tekniske feil som må merkes

Opptak fra en paneldebatt kan ikke tas om igjen. Derfor kopierer jeg alt råmateriale til minst to steder før jeg gjør noe annet, og kontrollerer at filene åpner seg og har riktig størrelse. Det tar noen minutter og er den billigste forsikringen du kan ha.

Prosjektfilen lagrer jeg med dato og versjonsnummer, og jeg overskriver aldri en versjon jeg har sendt til kunden. Når kunden skriver «kan vi gå tilbake til slik det var i forrige runde», er det en enkel sak å åpne den gamle filen.

Vi viser deltakerne hvordan de setter opp automatisk lagring og hvordan de rydder bort mellomlagrede filer uten å slette noe de trenger. Rydding er også en del av håndverket.

• Minst to kopier av råmaterialet
• Dato og versjonsnummer i prosjektfilens navn
• Behold alltid versjonen som er sendt til kunde

Etter denne delen av kurset har du en fast arbeidsmåte du kan bruke på alt fra to kameraer til fem. Du har et mappeoppsett, en navngivingsregel og en måte å merke på som du kan ta med til andre prosjekter og andre redigeringsprogrammer.

Du blir ikke raskere over natten, men du slutter å lete. Det er den største tidsbesparelsen i flerkameraredigering, og den kommer før du har klippet ett eneste kutt.

Resten av kurset bygger på dette fundamentet. Synkronisering, klipping og fargekorrigering går merkbart lettere når materialet er ordnet, og feil blir oppdaget mens de fortsatt er små.